FINNER DU DET IKKE?
Tahiti, Tibet, Borneo og Zanzibar har ingen egen side i ATLAS. Det er ikke fordi vi har glemt dem, men fordi de ikke er selvstendige stater. Her er hva de er i stedet — og hvilket land du finner dem i.
ATLAS har egne sider for 250 land og områder: de 193 FN-landene, 2 observatørstater, 3 omstridte områder og 52 territorier. Stedene under er ingen av delene. Slik teller vi →
Viser alle 43 steder.
Den største øya i Fransk Polynesia
Tahiti er den største og folkerikeste øya i Fransk Polynesia, et fransk område midt i Stillehavet. Hovedstaden Papeete ligger her, og navnet brukes ofte om hele øyriket — derav forvekslingen. Tahitierne er franske statsborgere og stemmer ved franske valg.
Indonesisk øy og provins
Bali er én av Indonesias over 17 000 øyer og en egen provins i landet. Øya skiller seg ut: Indonesia har verdens største muslimske befolkning, men de fleste balinesere er hinduer.
Halvautonom øygruppe i Tanzania
Zanzibar ble selvstendig i 1963, men slo seg sammen med Tanganyika på fastlandet året etter. Sammen ble de Tanzania. Øygruppen har fortsatt egen president, egen regjering og eget parlament, mens forsvar og utenrikspolitikk ligger hos unionsregjeringen.
Verdens tredje største øy, delt mellom 3 land
Borneo er den eneste øya i verden som er delt mellom tre land. Den indonesiske delen heter Kalimantan og dekker det meste av øya. I nord ligger de malaysiske delstatene Sabah og Sarawak, og klemt inn mellom dem ligger hele sultanatet Brunei.
Øy delt mellom Indonesia og Papua Ny-Guinea
Verdens nest største øy, rett nord for Australia. Grensen går nesten som en rett linje fra nord til sør: vestre halvdel er indonesisk, østre halvdel er hoveddelen av staten Papua Ny-Guinea. Navnet fikk øya av en spansk sjøfarer som syntes folket lignet dem han hadde sett i Guinea i Afrika.
Øy delt mellom Haiti og Den dominikanske republikk
Den nest største øya i Karibia, og en av få øyer der to selvstendige stater har landegrense mot hverandre. Haiti har den vestre drøye tredjedelen, Den dominikanske republikk resten. Columbus gikk i land her i 1492 og kalte øya La Isla Española.
Øy delt mellom Øst-Timor og Indonesia
Øst-Timor har den østlige halvdelen av øya, pluss eksklaven Oecusse på nordkysten av den indonesiske vesthalvdelen. Delingen stammer fra kolonitiden, da Portugal hadde øst og Nederland vest. «Timor» betyr øst på malayisk, så Øst-Timor betyr egentlig «Øst-Øst».
Øygruppe delt mellom Argentina og Chile
Øygruppen helt sør i Sør-Amerika, skilt fra fastlandet av Magellanstredet. Hovedøya er delt av en rett nord–sør-grense: den vestlige delen er chilensk, den østlige argentinsk. Navnet kommer fra bålene Magellan så langs kysten i 1520.
USAs 50. delstat
Hawaii var et selvstendig kongerike til 1893, da amerikanske forretningsfolk styrtet dronning Liliʻuokalani. USA annekterte øyene i 1898, og i 1959 ble Hawaii landets 50. delstat. Øyene ligger nesten 4 000 kilometer fra det amerikanske fastlandet.
Spansk øygruppe utenfor Vest-Afrika
Kanariøyene er en av Spanias 17 autonome regioner. Geografisk hører øyene til Afrika: Fuerteventura ligger omtrent 100 kilometer fra Marokko, mens Madrid er over 1 500 kilometer unna. Tenerife, Gran Canaria og de andre øyene er likevel like spanske som Madrid.
To britiske kronbesittelser: Jersey og Guernsey
Kanaløyene er ikke ett område, men to: Jersey og Guernsey, der Guernsey også omfatter Alderney og Sark. Begge er britiske kronbesittelser med egne parlamenter og lover, og verken del av Storbritannia eller av EU. Begge har egne sider i ATLAS.
Øy og delstat i Australia
Tasmania ligger rundt 240 kilometer sør for det australske fastlandet og er en av landets seks delstater. Over 40 prosent av øya er vernet natur, og tasmansk pungdjevel lever vilt bare her.
Ett av sju emirater i De forente arabiske emirater
Dubai er både en by og ett av de sju emiratene som sammen utgjør De forente arabiske emirater. Hvert emirat har sin egen hersker, men hovedstaden i landet er Abu Dhabi, ikke Dubai.
To av tolv provinser i Nederland
Holland er egentlig bare to av Nederlands tolv provinser: Nord-Holland med Amsterdam og Sør-Holland med Rotterdam og Haag. De var så dominerende i handel og sjøfart at navnet ble brukt om hele landet. Siden 2020 har nederlandske myndigheter sluttet å bruke «Holland» om landet i sin egen markedsføring.
Region på Balkan, og Nord-Makedonias gamle navn
Makedonia er en historisk region på Balkan, fordelt på Hellas, Nord-Makedonia og Bulgaria. Den største delen er gresk. Nabolandet i nord het Republikken Makedonia fra 1991, men etter en lang navnestrid med Hellas ble navnet endret til Nord-Makedonia i 2019.
Region i Finland og landskap i Sverige
Lappland er navnet på både en region nord i Finland og et landskap nord i Sverige. Julenissens Lappland er Rovaniemi i Finland, ved polarsirkelen. Samenes eget navn på hele det samiske området, på tvers av fire land, er Sápmi.
Landsdel i Russland, øst for Uralfjellene
Sibir er den enorme, glissent befolkede landsdelen mellom Uralfjellene og Stillehavet. Den er større enn noe land i verden bortsett fra Russland selv, men er ingen egen enhet — bare en landsdel fordelt på en rekke russiske regioner.
Region delt mellom Argentina og Chile
Patagonia er den sørligste delen av Sør-Amerika, fra steppene i Argentina til fjordene og isbreene i Chile. En fransk eventyrer utropte seg til konge av Araucanía og Patagonia i 1860, men ingen anerkjente riket, og regionen har aldri vært en egen stat.
Fransktalende provins i Canada
Québec er Canadas største provins i areal og den eneste der fransk er eneste offisielle språk. Provinsen har holdt to folkeavstemninger om løsrivelse: i 1980 stemte 60 prosent nei, og i 1995 vant nei-siden med 50,6 mot 49,4 prosent.
Autonom region i Kina
Tibet var i praksis selvstendig fra 1913 til 1950, da kinesiske styrker rykket inn. I dag er det en autonom region i Kina, og ingen land anerkjenner Tibet som egen stat. Dalai Lama flyktet til India i 1959, og den tibetanske eksilregjeringen holder til i Dharamsala.
Kurdernes område, fordelt på 4 land
Kurdistan er området der kurderne er i flertall, og strekker seg over Tyrkia, Irak, Iran og Syria. Kurderne kalles ofte verdens største folk uten egen stat. Nærmest en stat kommer Kurdistan-regionen i Nord-Irak, som har eget parlament, egen regjering og egne styrker.
Autonom region i Spania
Katalonia, med Barcelona som hovedstad, er en av Spanias 17 autonome regioner, med eget språk, eget parlament og eget politi. Regionen holdt en folkeavstemning om løsrivelse i 2017 som spanske domstoler hadde kjent ulovlig, og selvstendighetserklæringen som fulgte, ble ikke anerkjent av noe land.
Baskernes område i Spania og Frankrike
Baskerland er baskernes hjemland, på begge sider av Pyreneene. Baskisk er ikke i slekt med noe annet kjent språk. Den spanske delen er en autonom region med eget politi og stor frihet til å kreve inn egne skatter.
Samenes område, fordelt på 4 land
Sápmi er samenes tradisjonelle område, fra Midt-Norge og Midt-Sverige over Nordkalotten til Kolahalvøya i Russland. Det har aldri vært en egen stat, men samene har eget flagg, egen nasjonaldag 6. februar og egne sameting i Norge, Sverige og Finland.
Delrepublikk i Russland
Tsjetsjenia er en av Russlands delrepublikker, i Nord-Kaukasus. Etter Sovjetunionens fall erklærte den seg selvstendig og var i praksis løsrevet en periode, men to kriger på 1990- og 2000-tallet endte med at Russland tok full kontroll.
Det største av de fire landene i Storbritannia
England er det største og folkerikeste av de fire landene i Storbritannia, og London er hovedstad både for England og for hele staten. Mange bruker «England» om hele Storbritannia, til liten glede for skotter, walisere og nordirer. England har ikke eget parlament; engelske saker avgjøres i parlamentet i Westminster.
Ett av de fire landene i Storbritannia
Skottland var et eget kongerike fram til 1707, da det ble slått sammen med England. Siden 1999 har Skottland hatt eget parlament i Edinburgh. I folkeavstemningen om selvstendighet i 2014 stemte 55 prosent nei.
Ett av de fire landene i Storbritannia
Wales ble innlemmet i England ved lov på 1500-tallet, og er det eneste av de fire landene som ikke er representert i det britiske flagget. Siden 1999 har Wales hatt egen folkevalgt forsamling i Cardiff, i dag kalt Senedd. Walisisk er offisielt språk side om side med engelsk.
Ett av de fire landene i Storbritannia, på øya Irland
Nord-Irland ligger på øya Irland, men hører til Storbritannia. Da resten av Irland løsrev seg i 1921–22, ble seks grevskap i nordøst værende i unionen. Etter tiår med væpnet konflikt kom Langfredagsavtalen i 1998, og i dag kan nordirer ha britisk pass, irsk pass eller begge.
Selverklært stat, regnet som del av Somalia
Somaliland erklærte seg uavhengig av Somalia i 1991 og har siden hatt egen regjering, egen valuta og eget pass. I desember 2025 ble Israel det første FN-landet som anerkjente Somaliland. Den afrikanske union og de fleste andre land regner fortsatt området som en del av Somalia.
Utbryterområde i Moldova
Transnistria er en smal stripe langs elva Dnestr som brøt med Moldova i 1990–92. Området har egen regjering, egen valuta og russiske soldater stasjonert, men ingen FN-land anerkjenner det. Flagget bærer fortsatt sovjetisk hammer og sigd.
Utbryterområde i Georgia
Abkhasia ved Svartehavet brøt med Georgia etter en krig i 1992–93. Russland anerkjente området som stat i 2008, og bare en håndfull andre FN-land har gjort det samme. Georgia og de aller fleste andre land regner Abkhasia som en del av Georgia.
Utbryterområde i Georgia
Sør-Ossetia i Kaukasus erklærte seg uavhengig av Georgia tidlig på 1990-tallet. Etter krigen mellom Russland og Georgia i 2008 anerkjente Russland området som stat, og russiske soldater er stasjonert der. Nord-Ossetia, på andre siden av fjellene, er en del av Russland.
Utbryterområde på Kypros, anerkjent bare av Tyrkia
Etter et kupp støttet av militærjuntaen i Hellas gikk Tyrkia inn i den nordlige tredjedelen av Kypros i 1974. I 1983 utropte kyprotyrkiske ledere en egen stat der, og bare Tyrkia anerkjenner den. En FN-patruljert buffersone, «den grønne linjen», deler øya og hovedstaden Nikosia i to.
Region delt mellom India, Pakistan og Kina
Kashmir er en fjellregion i Himalaya som både India og Pakistan har gjort krav på siden delingen av India i 1947, og landene har ført flere kriger om området. India styrer den sørlige og østlige delen, Pakistan den nordvestlige, og Kina kontrollerer Aksai Chin i øst.
Ukrainsk halvøy, annektert av Russland i 2014
Krim er en halvøy i Svartehavet som hadde selvstyre innenfor Ukraina, til Russland annekterte den i 2014. FNs generalforsamling har vedtatt at annekteringen ikke er gyldig, og de aller fleste land regner fortsatt Krim som en del av Ukraina.
Region i Aserbajdsjan, tidligere utbryterstat
Det armenskdominerte Nagorno-Karabakh brøt med Aserbajdsjan da Sovjetunionen gikk i oppløsning, og kalte seg Republikken Artsakh. Etter en lynoffensiv fra Aserbajdsjan i september 2023 flyktet nesten hele den armenske befolkningen, og lederne undertegnet et dekret om at republikken skulle opphøre fra 1. januar 2024.
Selverklært «fyrstedømme» på en havfestning
Sealand er en forlatt luftvernfestning fra andre verdenskrig i Nordsjøen, utenfor kysten av England. En tidligere britisk major tok den over i 1967 og utropte et fyrstedømme, med flagg, frimerker og adelstitler til salgs. Ingen stat anerkjenner Sealand, og festningen ligger i dag innenfor britisk sjøterritorium.
Selverklært stat på en elvebredd mellom Kroatia og Serbia
Liberland ble utropt i 2015 av en tsjekkisk politiker, på en ubebodd skogteig ved Donau som verken Kroatia eller Serbia gjør krav på — grensestriden deres gjelder andre biter. Ingen stat anerkjenner Liberland, og kroatisk politi stanser de fleste som prøver å ta seg dit.
Oppløst i 1991, ble til 15 land
Sovjetunionen var verdens største stat fra 1922 til den ble oppløst i desember 1991. Alle de 15 sovjetrepublikkene ble selvstendige stater. Russland var den største av dem og overtok Sovjetunionens plass i FNs sikkerhetsråd.
Balkanstat som gikk i oppløsning fra 1991
Jugoslavia samlet sørslaverne i én stat fra 1918. Oppløsningen begynte i 1991 og gikk gjennom flere kriger: først løsrev Slovenia, Kroatia, Nord-Makedonia og Bosnia-Hercegovina seg, så skilte Serbia og Montenegro lag i 2006. Kosovo erklærte seg uavhengig av Serbia i 2008.
Delt i Tsjekkia og Slovakia i 1993
Tsjekkoslovakia ble opprettet etter første verdenskrig, i 1918. Etter fløyelsrevolusjonen i 1989 vokste uenigheten mellom tsjekkere og slovaker, og 1. januar 1993 ble landet delt fredelig i to — uten folkeavstemning. Delingen kalles gjerne «fløyelsskilsmissen».
DDR, som gikk inn i Tyskland i 1990
Den tyske demokratiske republikk var den kommunistiske delen av Tyskland fra 1949 til 1990. Året etter at Berlinmuren falt, gikk DDR inn i Forbundsrepublikken, 3. oktober 1990. Vest-Tyskland og dagens Tyskland er altså samme stat — det var Øst-Tyskland som forsvant.